Hvordan har du det?
Hun hadde vært borte fra skolen i flere dager, og jeg forstod med en gang at hun hadde brukt mesteparten av tiden liggende der, nederst i fotenden av senga og rugget fram og tilbake. Hun kvakk til i det jeg spurte henne. Hun vred på seg, unngikk blikket mitt. Jeg så hun hadde det vondt.
Men jeg spurte ikke mer.
Dagen etter var hun borte. De siste skrikene hennes hadde gjenklang i hodet mitt og blodet hadde festet seg på netthinnen. Jeg lukket øynene og forsøkte å glemme, men alt hva jeg så var henne. Det var ikke mange dagene siden, men savnet var stort allerede. Jeg deiset ned i senga og tok meg selv i å rugge som henne. Det var da du kom. Du satt deg ned ved siden av meg og lurte på hvordan det gikk. Jeg ville så gjerne fortelle, men klarte ikke. Jeg vred på meg, ungikk blikket ditt og ønsket så inderlig å snakke med deg.
Men du spurte ikke mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar