Du sier at bombetruslene som preger livet mitt er basert på vonde følelser. Det utsagnet faller ikke som noen bombe selv om det eksploderer hjertet mitt. Jeg plukker opp de rustne bitene av det og forsøker å pusle det helt igjen. Øynene gjør seg så tomme de klarer og tennene lager hull på innsiden av leppa. Steinansikt, steinansikt.
Du sier at de vonde følelsene mine er som tikkende bomber. Jeg vet du generaliserer på grunnlag av fordommer. Gal jente, gal mann. Tårene brenner i øyekroken, men setter aldri fyr på kinnet. Flammene rekker ikke veken på bomba som truer med å gå av med pensjon. Jeg er treffsikker kanskje, men ingen revolver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar