Kaktus

du følte deg ikke veldig pigg
da jeg rev av deg nålene
og gjorde deg naken
du ville løpe fra meg
aldri se meg igjen
men røttene hindret deg
din eneste trøst
var å se meg blø
og tanken på at du
klarte å stikke meg
mens jeg
slet med å plukke
av deg alt forsvaret ditt
du så på flaska
higet etter å slukke tørsten
jeg lot deg slikke mine sår
for jeg visste
at det du virkelig trengte
var noe tjukkere enn vann