Kun minner

alle spirene
vi samlet på
og den blomstrende 
kjærligheten
som visnet
da vi sluttet å vanne
lot tørke med sinne
viftet bort håpefulle frø
og stilkene som bandt oss
da vi klemte
presset
tunge bøker og leksikon
fulle av lærdom
vi ikke orket lese
og vi festet livlige arter
med kontaktpapir
lot det suge til seg
skitten jord
og avkappede
døde røtter
og vi innså
at vi hadde blitt
hverandres herbarium
flate
vakre som minner
men uten liv og grobunn