Gal

den rare jenta
så grønne alver
rosa elefanter
og flyvende hunder

noe hun angret dypt
på å ha fortalt

for i lange tider etter
så hun kun
triste vegger
hvite senger og pilleglass

Rettsak

Dagene har vært som en rettsak mot meg selv. Jeg har anmeldt meg og alle ugjerningene jeg har gjort mot eget liv. Jeg er ingen advokat, og har lite å forsvare meg med. Jeg har ingen unnskyldning eller forklaring på alt jeg har gjort meg. Den som alltid har forstått meg best er meg selv, og nå er vi ikke engang på talefot. Jeg vil ikke miste deg, jeg trenger noen å hate.

-Men Martine, denne saken kan du jo bare vinne, sier du og ser ut som en psykolog. Jeg vet du har rett. Jeg har ikke annet å tape enn ansikt. 

Steinansikt.

Paranoid

jeg er redd for å drukne i tårehavet

vil svømme i vakum
tør ikke spise
 i redsel for kroken
uten bevegelse
 i frykt for garnet
paranoid?
pøh, 
fisker får vel ikke psykose

Dikt til ungdomsbestevenninna

VÅRT VENNSKAP

sammen
har vi levd livet
kjempet kamper
tørket tårer
og delt smil

sammen
har vi grått av glede
og grått av sorg

vi har følt oss døde
vi har følt oss levende
vi har følt oss smertefullt tomme
og vi har ofte følt oss litt for fulle

sammen
har vi ledd av oss selv
og ledd av andre

vi har holdt på å bli drept
av egne latterkramper
og blitt reddet
av hverandres klemmer

Jeg er glad i deg

Unik

jeg så deg komme
i krystallform
dalende ned fra himmelen
kald 
men hvit og ren
jeg åpnet munnen
fanget deg med tunga
lot deg smelte
for så å savne
hvor unik og vakker du var
før du ble vannet jeg latet
dagen derpå

Som et egg

jeg er som et egg
skallbelagt og rund

koker du meg
blir jeg hard

hvis du steker meg
legger jeg meg flat

og hvis jeg knuser
blir jeg skarp i kantene

Unik

halvdød av frost
teller jeg snøfnuggene
i håp
om å finne deg
i krystallene